Kilt opp, Edinburgh!

Blitsene av tartan kan bli oppdaget nesten hvor som helst i Skottland; ikke minst i de skotske byene, hvor en observasjon er uunngåelig. I Edinburgh, når man går nedover Royal Mile, er målet å oppleve selve essensen av Skottland: lyden av sekepiper eller synet av en skjørted mann er begge nesten sikkerheter. Historien om tradisjonen er av særlig interesse, i betraktning av hvordan tartan er så mye akseptert som en del av den skotske arven.

Tradisjonen har vært utsatt for mye romantisk fabrikasjon, akademisk kontrovers og spekulasjon om dens historiske opprinnelse. For de som møter det på overflaten, kan inntrykket være at historien om tartan stammer langt tilbake i tidens dyp, og knytter familier til sine forfedre med strenge regler. Faktisk ble tartaner vanligvis laget avhengig av materialene og fargene som var tilgjengelige i regionen, snarere enn på grunn av klans tilknytning. De kunne til og med bli opprettet for institusjoner som ønsket å være knyttet til skotsk arv. Med tanke på at stoffet først begynner å dukke opp etter Unionen i 1707, er det mer moderne enn man kanskje skulle tro. Det var faktisk ikke et populært plagg i den mørke tidsalderen, og det var heller ikke det ettertraktede klærne til huleboere. Dress Act av 1746 innførte et forbud mot tartan, da det ble sett på som klærne til ufordelte, barbariske høylandskrigere som løp fritt gjennom bakkene og sov ute. En slik livsstil ble sett ned på med forakt av flertallet av det skotske folket, akkurat som deres klesstil. Det var først i 1792, da forbudet ble opphevet, at tartan ble det stolte symbolske tradisjonelle antrekket i Skottland som vi assosierer med og gjenkjenner så tydelig i dag. 

Debattene om opprinnelsen forhindrer ikke populariteten innen nasjonen og spesielt dens uomtvistelige tilstedeværelse i hovedstaden i dag. Som en essensiell del av den skotske opplevelsen, ser det ut til at tartan selv tar på seg noen viktige roller: fra tartanduker i gavebutikker til uniformen til rugbysupportere når Skottland spiller i 6 Nations. Faktisk er det ved de viktigste formelle anledninger at det kan bli oppdaget, fra merkedager til bryllup og eksamensseremonier. Ingen trenger noen særlig overtalelse for å vise frem sin skjørted glede i hovedstaden, og etterspørselen etter tartan fortsetter bare å vokse. Nye tartaner kan registreres og opprettes for å feire monumentale hendelser: millennium tartaner, papal besøk tartaner eller til og med tartaner for ekskursjoner til Antarktis. Tartan forblir et merke av stolthet og tilhørighet og et viktig tegn på kjærlighet for det vakre landet. 

Royal Mile er stedet for enhver beundrer av dette. Hector Russell kan kle deg fra topp til tå i den formelle tartanen du velger, og de tilbyr også alle andre skotske suvenirbehov. Hvis du ønsker å bruke litt penger på noe kashmir så Johnstons of Elgin er ditt beste valg. Ragamuffin eller Ness Clothing & Co kan gi deg mer uformelle tartantøy og tweed. Hvis du trenger å venture utover High Street, Bowdens på 35-41 Easter Road kan kaste deg ut i den høyeste kvaliteten formelle og høyland tartan.

Som en integrert del av landet og kulturen, viser tartanfenomenet ingen tegn til å bremse ned eller forsvinne. Hvis noe, fortsetter det å blomstre og gjenoppfinne seg selv; stolt flaunting sin vei rundt Edinburgh, underholdende og fascinerende lokale, turister og reisende alike.  

Så, gå og få deg kiltet nå!